Innlegg i Dagens Næringsliv 10. juni 2016 av Knut Jørgen Egelie (NTNU TTO og ph.d -kandidat) og Haakont Thue Lie,  som er på samme forsknignsgruppe ved NTNU, og samarbeider med CIP.

Dyre laksepatenter

Fremtidens norske laks kan neppe omsettes uten at oppdretterne deler gevinsten med amerikanske patenteiere.

Norske forskere har detaljert kunnskap om laksens genom, men deler av denne kunnskapen kan være avhengig av lisens fra amerikanske interesser for å kunne utnyttes.

DN skriver 19. april om kartlegging av laksens genom og de muligheter det medfører for Norge. Vi har nå sett et område hvor amerikanske interesser kan komme til å få stor kontroll over disse mulighetene.

Genredigering – Crispr/Cas9 – er et nytt verktøy for å endre gener i planter og dyr. Siden verktøyet kan tenkes brukt til å gjøre laks motstandsdyktig mot lakselus og sykdom eller øke veksten, vil det være interesse for at «Crispr-laks» blir tillatt.

Det er i dag over 1250 kjente patentsøknader som omfatter dette verktøyet, og ingen av dem er fra norske aktører. Det er amerikanske universiteter, myndigheter og industri som i hovedsak eier de grunnleggende patentsøknadene. Enkelt sagt vil ikke en norsk Crispr-laks kunne selges uten at oppdrettsnæringen deler gevinsten med amerikanske interesser.

Det vi ser fra USA er at universitetene som eier teknologien, nå overfører kontroll av rettighetene til oppstartsselskaper. Disse blir støttet av tunge investorer med kommersielle interesserer.

Lisenser til norske forskningsmiljøer og oppdrettsindustri som utvikler ny teknologi basert på grunnleggende Crispr-patenter, vil trolig måtte komme fra en av disse eksklusive rettighetshaverne. De beskriver sine ambisjoner som å «bygge allianser», «utvide vår plattform» eller «optimalisere vår pipeline». I realiteten er dette å beholde kontrollen eller å bli direkte engasjert i produktutvikling snarere enn å lisensiere bredt på ikke-eksklusive vilkår.

En historisk sammenligning er den banebrytende teknologiplattformen «rekombinant DNA», også kalt genspleising, som gjør det mulig å sette sammen arvestoff fra ulike organismer. I de 17 årene før patentene gikk ut, ga Stanford-universitetet lisenser til 468 selskaper. Stanford kunne ved å kontrollere teknologien gjennom patenter, gi lisenser på like vilkår til alle som ønsket å bruke den.

Ingen av dagens Crispr-eiere diskuterer offentlig behovet for et bredt, ikke-eksklusivt, kommersielt lisensieringsprogram.

I forskningsgruppen vår studerer NTNU sammen med CIP i Göteborg hvordan immaterielle rettigheter, som patenter, varemerker, opphavsrett og forretningshemmeligheter, kan brukes for bedre å styre kunnskapsutveksling. I boken «Forskning och nytta» går professor Ulf Petrusson fra CIP systematisk gjennom mange års erfaring med utveksling av kunnskap og teknologi mellom kommersielle og offentlige interesser. Metodikken han bygger, bruker vi nå i forskning på mekanismer som patentering av akademiske forskningsplattformer.

Norske forskere og næringsliv risikerer å miste konkurransefortrinn og innovasjonsmuligheter fordi de ikke eier deler av den nye teknologien.

Knut Jørgen Egelie, ph.d.- kandidat ved Institutt for biologi, NTNU og NTNU Technology Transfer as, ogHaakon ThueLie, ph.d.-kandidat ved Institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU og Leogriff

Genredigering

Crispr en ny metode for genredigering. Arvestoffet, DNA kan klippes og limes ved å utnytte et system bakterier bruker til å forsvare seg mot virus. En bakterie infiseres med virus, deretter brukes et enzym kalt Cas9 til å kutte i virusets DNA. Dette kan brukes til å bytte ut spesifikke sekvenser i for eksempel menneskets eller laksens DNA. Forskjellen fra annen genmodifisering er at Crispr imiterer et naturlig mutasjonssystem som gjør at denne typen endringer ikke er så lett sporbare. Metoden er rask og enkel.